Hei! Bare en liten sommerhilsen fra meg, Selda!

Jeg håper du hadde en fantastisk sommerferie, selv om det kanskje var ganske regnfullt her i Øst-Norge.

Jeg tok med familien min og reiste til Tyrkia, foreldrenes hjemland. Det var på tide å se familien etter pandemien og etter at mamma gikk bort i fjor. Og selv om det var trist at mamma ikke var med oss, var det fortsatt en flott opplevelse.

Laleh fikk møte tanter og onkler, og Alf fikk se hvor røttene mine kommer fra.

I tillegg kunne jeg ta med en haug med barneklær jeg hadde fått fra venner her i Norge som Laleh hadde vokst ut av (de fleste hadde hun ikke engang brukt…) slik at babyene på landsbygda, hvor foreldrene mine kommer fra, kunne få dem.

Det føltes godt å gi bort klærne til noen som virkelig trengte dem. Det er store forskjeller mellom rik og fattig i Tyrkia, større enn det vi er vant til her hjemme.

I storbyen finner du kjøpesentre med butikker fulle av dyre designklær, og ute i gatene er det markeder hvor klær og sko selges til litt mer overkommelige priser. Men det er fortsatt altfor dyrt for de som bor på landsbygda og lever av jordbruk.

Så mye blir produsert!

Synet av alt som finnes, som produseres for å selges, hvordan det er organisert for å få varene ut til kjøperne, er både litt fascinerende og ekstremt utmattende. Det produseres så mye, altfor mye. Og ikke bare i Tyrkia, men selvfølgelig også her i Norge.

Så selv om sommeren på mange måter var en fin pause fra hverdagen, var det også en påminnelse om hvor mye vi kjøper og kaster.

Det var ikke bare på gatene i Tyrkia, jeg ble sliten av alt vi mennesker produserer. Instagram-feeden min denne sommeren var full av dystre nyheter om hvordan mer og mer klær hoper seg opp i land som brukes som Vestens søppelfylling.

Den svenske avisen Aftonbladet fulgte klær H&M “resirkulerer” med GPS-sporing. Klærne ble ikke resirkulert, men havnet i gigantiske klesdepot. Disse haugene med klær forurenser grunnvannet når kjemikalier fra klærne siver ned i bakken. Dyr og fugler går på dem, og mikroplast fra klærne blåser rundt og havner i naturen.

I tillegg er noen av disse kleshaugene så store at de kan sees på satellittbilder.

Men dystert eller ikke, vi kan gjøre noe med det!

Og derfor gleder jeg meg så til høsten, fordi nå begynner STAS å nå ut til stadig flere mennesker.

Vi har også flere intervjuer som vil bli publisert her på nettsiden, med kjente og gode rollemodeller. Vi har mye gode råd og tips om hvordan hverdagen som foreldre til små barn kan gjøres enklere, og hvordan bærekraft kan bli en naturlig del av livet. På denne måten ser jeg frem til at vår lille virksomhet får flere faste kunder som kan bidra til å gjøre noe med den store overforbruket av klær.

Og hvem vet, kanskje noe lignende STAS vil dukke opp i Tyrkia?

Solgt 🙂